fbpx

HEALING

«Hun var nesten ingen blant mennesker, bare en.»

Knut Hamsun, norsk forfatter 1859-1952

HEALING

«Hun var nesten ingen blant mennesker, bare en.»

Knut Hamsun, norsk forfatter 1859-1952

Bloggbilde 1

HVA ER EGENTLIG HEALING?

Healing har en lang og innholdsrik historie og har vel vært et begrep som vi mennesker mer eller mindre og på forskjellig vis, har forholdt oss til, benektet eller trodd på, siden tidenes morgen. Per definisjon er healing en prosess der cellene i kroppen regenererer og repareres, helt eller delvis, samt den psykologiske prosessen med å håndtere et problem.

Healing = energioverføring:

Personlig mener vi at det å heale, eller helbrede, er en naturlig kraft vi mennesker innehar i større eller mindre grad, en evne på lik linje med andre evner vi har. Noen har evner innen idrett, andre innen matematikk, noen har forretningstalent, andre er flinke med mennesker, eller til å danse, skrive, male, noen har fotografisk hukommelse og andre har da evnen til å gi healing, til å overføre energi, som kan bedre enkelte psykiske og fysiske problemområder.

Alt er energi, også vi mennesker. Absolutt alt vi omgir oss med og er, er energi. Energi går aldri tapt, energi kan aldri skapes, men den kan omdannes, endres, og/eller brukes til forskjellige formål. Healing er overføring av energi, verken mer eller mindre – og egentlig ikke, selv om noen liker å tro det, så veldig mystisk.

 

Hvem eier sannheten?

Innen fagfeltet medisin, er virkningen av healing mildt sagt omdiskutert og delvis forkastet, pga manglende dokumentasjon og såkalte vitenskapelige bevis, og inneholder vel foreløpig flere spørsmål enn svar: Er alt målbart? Er mennesket i sin helhet egnet for å bli målt etter dagens vitenskapelige metoder, og er ikke menneskers opplevelse av bedring en god nok målestokk i seg selv? Er det ikke å undervurdere individuelle erfaringer og opplevelser, og ikke minst mennesket i seg selv, når man sier at det de opplever og erfarer ikke egentlig er virkelig, at det bare er noe de innbiller seg? Hvilket menneskesyn indikerer i så fall det? Kjenner vi ikke selv best vår egen kropp eller psykiske tilstand? Er vi ikke selv i stand til å vite hvordan vi har det eller hva som gir oss bedring? Har vi ingen målbar vurderingsevne, verdt å stole på? Finnes det eventuelt flere måter å måle resultat på, som vi ennå ikke har oppdaget eller anerkjent? Vitenskapens ånd er jo i seg selv en evig strøm av endring, hvor vi må forholde oss til stadige nye forskningsmetoder og resultater – og det er bra! Men, det kan likevel være greit å være åpen for at det som er sant og såkalt bevist i dag, ikke nødvendigvis medfører riktighet i morgen og vice versa.

Våre to sett av forståelser

Vi har to sett av forståelser: Den, logiske, rasjonelle forståelsen og den mer vage, ikke-rasjonelle:

I den rasjonelle, kritiske delen av hjernen reflekterer vi og danner oss en forståelse ut i fra de referanse- og forståelsesrammene hver enkelt av oss har. Det vil si at vi forholder oss til og forstår ut i fra det vi allerede har lært av familie og venner, gjennom utdannelse og i samfunnet forøvrig. Nyskapende ideer og en mer ubevisst forståelse, blir derfor ofte forkastet som ikke sant og som en ulogisk strøm av tanker og følelser, uten bevis og uten rot i vår allerede skapte virkelighet. Vi våger derfor sjeldent, og i begrenset grad, å utvide disse forståelsesrammene våre, med mindre det er mulig å bevise de nye ideene og tankene gjennom vitenskapelige studier og forskning.

I den ikke-rasjonelle delen av hjernen har vi en mer instinktiv og intuitiv forståelse av hvem vi er, hva vi opplever og hvordan alt henger sammen. Her finnes få, om noen, begrensninger og rammer i forhold til hva som er mulig. Forståelsen ligger på et annet plan, hvor vi føler forståelsen i større grad enn vi tenker den, og det er ofte vanskelig å sette ord på, forklare og ikke minst, å bevise hva vi egentlig forstår, ganske enkelt fordi ordene og forklaringene fra før ikke er lagret i vårt logiske sinn.

For oss har det vært viktig å forstå, virkelig forstå hva healing dreier seg om; hvorfor er det slik, hva skjer, hva er mulig, og ikke minst – hva kan vi som mennesker egentlig utføre? Kritiske spørsmål er viktige å stille, det fører til utvikling og selvstendig læring, men det kan også virke begrensende og føre til stagnasjon, om man ikke tør å tro hva man ser, opplever og føler.

Det finnes flere forskningsresultater om healing enn hva folk flest vet. Her er ett eksempel:

http://www.altnett.no/no/artikler/helhetlig_helse/Hva+vet+vi+om+healing%3F.9UFRnU5M.ips

Vi vil understreke at healing ikke erstatter nødvendig medisinsk behandling, men at det kan være et supplement og et naturlig hjelpemiddel for bedring av forskjellige plager, fysisk og/eller psykisk. Det finnes heller ikke noe som helst grunnlag for å gi lovnader om at man kan helbrede alvorlige sykdommer, og dette er etter vår mening både uetisk og forkastelig.

HVA ER EGENTLIG HEALING?

Healing har en lang og innholdsrik historie og har vel vært et begrep som vi mennesker mer eller mindre og på forskjellig vis, har forholdt oss til, benektet eller trodd på, siden tidenes morgen. Per definisjon er healing en prosess der cellene i kroppen regenererer og repareres, helt eller delvis, samt den psykologiske prosessen med å håndtere et problem.

Healing = energioverføring:

Personlig mener vi at det å heale, eller helbrede, er en naturlig kraft vi mennesker innehar i større eller mindre grad, en evne på lik linje med andre evner vi har. Noen har evner innen idrett, andre innen matematikk, noen har forretningstalent, andre er flinke med mennesker, eller til å danse, skrive, male, noen har fotografisk hukommelse og andre har da evnen til å gi healing, til å overføre energi, som kan bedre enkelte psykiske og fysiske problemområder.

Alt er energi, også vi mennesker. Absolutt alt vi omgir oss med og er, er energi. Energi går aldri tapt, energi kan aldri skapes, men den kan omdannes, endres, og/eller brukes til forskjellige formål. Healing er overføring av energi, verken mer eller mindre – og egentlig ikke, selv om noen liker å tro det, så veldig mystisk.

 

Hvem eier sannheten?

Innen fagfeltet medisin, er virkningen av healing mildt sagt omdiskutert og delvis forkastet, pga manglende dokumentasjon og såkalte vitenskapelige bevis, og inneholder vel foreløpig flere spørsmål enn svar: Er alt målbart? Er mennesket i sin helhet egnet for å bli målt etter dagens vitenskapelige metoder, og er ikke menneskers opplevelse av bedring en god nok målestokk i seg selv? Er det ikke å undervurdere individuelle erfaringer og opplevelser, og ikke minst mennesket i seg selv, når man sier at det de opplever og erfarer ikke egentlig er virkelig, at det bare er noe de innbiller seg? Hvilket menneskesyn indikerer i så fall det? Kjenner vi ikke selv best vår egen kropp eller psykiske tilstand? Er vi ikke selv i stand til å vite hvordan vi har det eller hva som gir oss bedring? Har vi ingen målbar vurderingsevne, verdt å stole på? Finnes det eventuelt flere måter å måle resultat på, som vi ennå ikke har oppdaget eller anerkjent? Vitenskapens ånd er jo i seg selv en evig strøm av endring, hvor vi må forholde oss til stadige nye forskningsmetoder og resultater – og det er bra! Men, det kan likevel være greit å være åpen for at det som er sant og såkalt bevist i dag, ikke nødvendigvis medfører riktighet i morgen og vice versa.

Våre to sett av forståelser

Vi har to sett av forståelser: Den, logiske, rasjonelle forståelsen og den mer vage, ikke-rasjonelle:

I den rasjonelle, kritiske delen av hjernen reflekterer vi og danner oss en forståelse ut i fra de referanse- og forståelsesrammene hver enkelt av oss har. Det vil si at vi forholder oss til og forstår ut i fra det vi allerede har lært av familie og venner, gjennom utdannelse og i samfunnet forøvrig. Nyskapende ideer og en mer ubevisst forståelse, blir derfor ofte forkastet som ikke sant og som en ulogisk strøm av tanker og følelser, uten bevis og uten rot i vår allerede skapte virkelighet. Vi våger derfor sjeldent, og i begrenset grad, å utvide disse forståelsesrammene våre, med mindre det er mulig å bevise de nye ideene og tankene gjennom vitenskapelige studier og forskning.

I den ikke-rasjonelle delen av hjernen har vi en mer instinktiv og intuitiv forståelse av hvem vi er, hva vi opplever og hvordan alt henger sammen. Her finnes få, om noen, begrensninger og rammer i forhold til hva som er mulig. Forståelsen ligger på et annet plan, hvor vi føler forståelsen i større grad enn vi tenker den, og det er ofte vanskelig å sette ord på, forklare og ikke minst, å bevise hva vi egentlig forstår, ganske enkelt fordi ordene og forklaringene fra før ikke er lagret i vårt logiske sinn.

For oss har det vært viktig å forstå, virkelig forstå hva healing dreier seg om; hvorfor er det slik, hva skjer, hva er mulig, og ikke minst – hva kan vi som mennesker egentlig utføre? Kritiske spørsmål er viktige å stille, det fører til utvikling og selvstendig læring, men det kan også virke begrensende og føre til stagnasjon, om man ikke tør å tro hva man ser, opplever og føler.

Det finnes flere forskningsresultater om healing enn hva folk flest vet. Her er ett eksempel:

http://www.altnett.no/no/artikler/helhetlig_helse/Hva+vet+vi+om+healing%3F.9UFRnU5M.ips

Vi vil understreke at healing ikke erstatter nødvendig medisinsk behandling, men at det kan være et supplement og et naturlig hjelpemiddel for bedring av forskjellige plager, fysisk og/eller psykisk. Det finnes heller ikke noe som helst grunnlag for å gi lovnader om at man kan helbrede alvorlige sykdommer, og dette er etter vår mening både uetisk og forkastelig.